hits

Maktfaktorer - forklaring

Noen som kan forklare reglene for hvordan mandatene p Stortinget blir fordelt? Og hvorfor en velger fr mer makt hvis hun eller han bor i et tynt befolket fylke? Og hvorfor ferskvann teller i s mte, men ikke saltvann?  For, nei, det hjelper ikke med fine fjorder, nei! Innsjer skal det vre!

Uansett blir det n gjennomfrt et valg. Og i flge de-og-de stemmerne og de-og-de reglene, skal de-og-de partiene f s-og-s mange representanter de neste fire rene. Tro om det er noen som kontrollerer mten dette blir beregnet p? Hvor mange som stemte p de forskjellige partiene, spiller faktisk ikke s stor rolle. Det mandatfordelingen som teller, et resultat av merkelige regler og sperregrensebingoen. Hva flertallet av befolkningen faktisk stemmer, er like irrelevant som ved presidentvalg i USA.

La oss derfor studere mandatfordelingen. Man vil vel anta at dess flere representanter et parti har, dess mer makt fr det? Ikke ndvendigvis! Det avgjrende er hvor ofte et parti kan avgjre noe.

  • Fremskrittspartiet fikk for eksempel kt makt ved valget i 1985, selv om antall mandater ble halvert.  De kom nemlig p vippen.

Men det er ikke alltid like lett se slikt. Det enkleste er rett og slett telle opp alle mulige kombinasjoner av Ja- og Nei-stemmer i Stortinget. Vi antar at partiene stemmer samlet og at det holder med et flertall p 50%. Hvor ofte kan et parti da komme p vippen? Dette er enkle beregninger. Men det virker ikke som om politikerne bryr seg om slikt.

  • Stakkars Jagland! Han gikk av etter det famse 36,9-utlimatet i 1997. Var han ikke klar over at Arbeiderpartiet fikk kt makt i henhold til slik opptelling?
  • Hyre  og Kristelig folkeparti  kunne klart seg uten Venstre i regjeringen etter valget  i 2001. S lenge H og KrF stemte sammen, ville V aldri kunne kommet p vippen med sine to representanter.
  • Og SV med sine 7 representanter var nyaktig like mektige i siste periode som MDG med sin ene representant.

Er disse beregningene for enkle? Muligens, ja! For eksempel vil et sentrumsparti ha strre makt i en vippeposisjon enn et flyparti.  Det er rett og slett strre sannsynlighet for at sentrumspartiet vil kunne vipppe. Vi tar heller ikke hensyn til hva som skjer i de forskjellige komitene. Her er det kun snakk all makt i denne sal. Det hjelper selvsagt ogs med lav moral. Det stemme motsatt av det man egentlig str for, finnes det nok av eksempler p. Det holder vel med vise til bensinavgiften og Willochs avgang i 1986?

Kanskje vi kan forklare maktfaktorer med et konkret eksempel om hvordan Stortingen kunne blitt. Vi antar at Ap og H gjorde det bra, og at Sp er det eneste av de andre syv partiene som fikk mer enn n representant. Med mange smpartier kunne man anta det mtte bli kaos? Nei, i dette tenkte eksemplet har vi dette:

Parti Representanter Andel Maktfaktor
Ap 78 46,2% 33,3%
H 78 46,2% 33,3%
Sp 7 4,1% 33,3%
Frp 1 0,6% 0,0%
SV 1 0,6% 0,0%
KrF 1 0,6% 0,0%
MDG 1 0,6% 0,0%
V 1 0,6% 0,0%
Rdt 1 0,6% 0,0%

Et hvilket som helst flertall m best av minst to av partiene A, H og Sp. Sistnevnte med sine 7 representanter, er like mektige som bde Ap og H med 78 representanter hver. De andre smpartiene kan aldri komme p vippen. S enkelt kunne det blitt. Urettferdig? Jo, visst!

Nok forklaring med historie og teoretiske muligheter.  I morgen tidlig har vi forhpentligvis en oversikt over mandatfordelingen i Stortinget for perioden 2017-2021. Da skal jeg prve komme med noen analyser av den reelle maktfordelingen der ... :-)

PS: For mer informasjon om slike maktfaktorer kan den engelske Wikidedia-siden om Banzhaf power index vre en god begynnelse.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv